OM KOMMUNELOVEN OG DELEGASJON

Ifølge kommunelovens § 6 er kommunestyret det øverste kommunale organet, og det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak .

Kommunestyret er innehaver av all kompetanse som ikke positivt er lagt til andre kommunale organer. Her vil for det første særlovgivningen kunne komme inn i bildet. Tidligere la særlovene omfattende vedtaksmyndighet direkte til hovedutvalgene. Særlovene er nå forsøkt brakt i harmoni med kommunelovens system. De fleste særlovsbestemmelsene om folkevalgte organer ble opphevet ved lov nr. 85 i 1993. Kommunestyret har i utgangspunktet fått tildelt den myndighet og det ansvar kommunen har etter den enkelte særlov. Den enkelte kommune kan likevel velge å opprettholde de folkevalgte organene for å ivareta de oppgavene som vedkommende lov pålegger kommunesektoren å løse. Organet vil i så fall utøve sin myndighet på vegne av kommunestyret, og ansvaret for oppgaveløsningen vil ligge hos kommunestyret.

Ved siden av at andre organer kan være tillagt kompetanse gjennom særskilte lovbestemmelser, forutsetter § 6 at kommunestyret kan legge vedtaksmyndighet til underliggende folkevalgte organer - og administrasjonen - gjennom delegasjonsvedtak.

Loven gir vid adgang til slik delegasjon:

• § 8 nr. 3:Kommunestyret fastsetter området for formannskapets virksomhet, med visse unntak.
• § 9 nr. 5:Kommunestyret kan gi ordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker o.l.
• § 10 nr. 2 og 5:Kommunestyret kan fastsette området for faste utvalg og komiteers virksomhet.
• § 11 nr 3:Kommunestyret kan tildele myndighet til styre for kommunale bedrifter, institusjoner o.l.
• § 12 nr. 3Kommunestyret fastsetter kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver.
• § 13:Kommunestyret kan gi formannskapet eller andre myndighet til å treffe vedtak i hastesaker.
• § 20 nr. 3:Kommunestyret kan tildele et ev. kommuneråd avgjørelsesmyndighet (parlamentarisme).
• § 23 nr.4:Kommunestyret kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker o.l.
• § 24 nr 1:Kommunestyret kan delegere myndighet til å opprette/nedlegge stillinger og i personalsaker.
• § 25 nr. 4:Kommunestyret kan fastsette området for partssammensatte utvalg - administrasjonsutvalg.
• § 46 nr. 4:Budsjettforskriftene etter kgl.res. 18.12.92 nr. 1079 pkt. II normerer delegasjon av budsjettmyndighet.

Størst frihet er det ved delegasjon til underliggende politisk sammensatte folkevalgte organer, de faste utvalg. Her er hovedregelen at kommunestyret kan delegere all myndighet, med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt. Forbud mot delegasjon er fastslått i de bestemmelsene der man har funnet at kompetansen bør ligge eksklusivt til de øverste organer. Forbud er knyttet til de saker som har et klart overordnet styringsformål, så som kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett. Andre tilfeller hvor det er satt delegasjonsforbud, er bl.a. ved fastsetting av kommunestyrets medlemstall, overgang til nytt styringssystem, valg av ordfører, opprettelse av og medlemsvalg til faste nemnder, og ansettelse av administrasjonssjef. Rammene for delegasjonsadgangen avhenger av hvem det delegeres myndighet til. Det er større adgang til å delegere til folkevalgte organer enn til administrasjonen, og større adgang til å delegere til folkevalgte organer som sådanne enn til enkeltmedlemmer.

Delegasjon av myndighet innebærer ikke at det delegerende organ beskjærer sin egen kompetanse. Den delegerte myndighet kan når som helst tas tilbake, og det delegerende organ vil dessuten alltid ha mulighet til selv å treffe vedtak på vedkommende saksområde, uten å først måtte tilbakekalle den generelle delegasjonsbeslutningen. Dessuten vil utøvelsen av den delegerte myndighet kunne reguleres gjennom instrukser.

Enkelte lover kan ha begrensninger i hva som kan delegeres. Dette framgår eventuelt av den enkelte lov og omfattes ikke av delegasjonsvedtaket.

Formannskapet

§ 8 nr. 3: Formannskapet behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. For øvrig fastsetter kommunestyret selv området for formannskapets virksomhet. Formannskapet kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

Adgangen til å delegere er negativt avgrenset, dvs. at det fritt kan delegeres med mindre den aktuelle bestemmelse har formuleringen “kommunestyret kan (skal) selv” eller “kommunestyret velger selv”. Når det gjelder delegasjon etter særlovgivningen, har det tradisjonelt vært operert med et delegasjonsforbud med mindre en har hatt særlig hjemmel til det motsatte. De beste grunner taler for å anta at delegasjon av særlovskompetanse fra kommunestyret til formannskapet må kunne godtas når dette er nødvendig for å ivareta praktiske behov og hensynet til rasjonell og forsvarlig arbeidsordning. Men kommunelovens prinsipp om at de viktigste vedtak av organisatorisk og økonomisk karakter må treffes av kommunestyret selv, må selvfølgelig stå ubestridt.

Kommunestyret kan selv bestemme at formannskapet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, jfr. § 13.

Faste utvalg

§ 10 nr. 2: Kommunestyret fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

Delegasjonsadgangen er med andre ord, innenfor vedkommende utvalgsområde, den samme som i forhold til formannskapet; dvs. at den gjelder i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

Administrasjonssjefen

§ 23 nr. 4: Kommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. I tillegg er det i § 24 nr. 1 også gitt en uttrykkelig bestemmelse om at bl.a. administrasjonssjefen kan gis myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker.

I rutinepregede saker kan det også være praktisk å overlate selve avgjørelsen til administrasjonen, slik at de folkevalgte får bedre tid til å konsentrere oppmerksomheten om den overordnede politiske styring av virksomheten. Bestemmelsen medfører en utvidelse av denne adgangen i forhold til det som gjaldt før. Bestemmelsen gir kommunestyret et vidt spillerom for å vurdere hva som i det enkelte tilfelle er forsvarlig og hensiktsmessig. Alle folkevalgte organer kan delegere myndighet til administrasjonen innenfor sitt saksområde, hvis ikke kommunestyret bestemmer noe annet. Tidligere var det adgang til å delegere direkte til etatsjefer, men nå skal all myndighet delegeres til administrasjonssjefen, som ev. kan delegere videre til sine underordnede. Det dreier seg da om såkalt intern delegering. Vedtak som gjøres og innstillinger som avgis av tjenestemenn på grunnlag av intern delegering, skjer på administrasjonssjefens vegne.

Kommuneloven har sterke intensjoner om politisk helhetsstyring og administrativ helhetsledelse. Loven legger derfor opp til at en skal klargjøre de interne ansvars- og kommandolinjene i kommunen. Sentrale målsettinger er å styrke politikerne sin rolle i kommunene (dvs. gjøre det politiske ansvaret og lederskapet tydelig), klargjøre forholdet mellom politikk og administrasjon, og klargjøre administrasjonen sine funksjoner ved å styrke den sentrale ledelsen og effektivisere tjenesteproduksjonen.