Matrikkelen var det sentrale skattefundamentet på landet. Kommunene disponerte dette alene etter 1836. Lov av 6. juni 1863 bestemte at den gjeldende matrikkel skulle revideres. Etter lov av 25. februar 1860 var prestegjeld og formannskapsdistrikt på landet ikke lenger sammenfallende, og matrikuleringsloven av 1863 innførte derfor herred som vanlig betegnelse på landkommuner. Loven fastsatte at det i hvert herred skulle opprettes en herredskommisjon til å foreta matrikulering. Amtmannen skulle påse at alle sogn og alle interesser var representert i kommisjonen. Herredskommisjonen skulle i sitt første møte velge en forberedende komité, herredskommiteen. Denne skulle innen to år få i stand en beskrivelse av alle matrikulerte eiendommer i herredet og foreslå hvordan skylden skulle fordeles. Beskrivelsen skulle legges ut til ettersyn. Eventuelle klager ble behandlet av komiteen som så gav innstilling over for herredskommisjonen. Den gjorde endelig forslag om hvordan skylden skulle fordeles. Også dette forslaget skulle legges ut til gjennomsyn, men klagen skulle nå sendes fogderikommisjonen som appellinstans. Herredskommisjonen skulle være representert ved klagebehandling i fogderikommisjonen . Den "reviderte nye" matrikkelen ble satt i kraft ved kgl. res. 29. mai 1886 og ble trykt i perioden 1887-1892. I Ogna kommune fungerte herredskommisjonen i perioden 1864 til 1869 og la grunnlaget for den reviderte matrikkelen.